Hjertesukk!

Som enhver som bor i dette landet, bor også jeg i en kommune. Og som ganske mange andre så har jeg også arbeidsplassen min i denne kommunen. En arbeidsplass som er flott og fantastisk og suveren, og som er en stor barnehage. Ikke så ulikt mange andre kommuners barnehager. Men jeg er bare vikar. Og det har jeg vært i altfor mange år. Fem år har jeg jobbet der nå, og de skal visst aldri finne noen stilling til meg. Sukk!!!!
Denne høsten har begynt så veldig veldig bra, med vikariat for ei som for tiden går i en annen stilling. Dette hadde vi alle et håp om at skulle vare et helt barnehageår, altså til juni neste år. Men neida, så har disse smarte menneskene som sitter og bestemmer i kommunen vår bestemt at de skal ansette noen i denne stillingen. Og det gjør de.....Problemet er da at jeg igjen står uten å vite hva høsten og vinteren vil bringe. Skal jeg enda et år være tilkallingsvikar og være innom fem ulike avdelinger - kanskje i løpet av en uke. Ha 80 forskjellige barn å forholde meg til, ha 20 voksne på fem ulike avdelinger å forholde meg til med de ulikhetene de har.
Jeg vet sannelig ikke om det er verdt det.... Kanskje skal man heller være ansatt i NAV, og slippe all frustrasjonen over en arbeidsgiver som tydeligvis bryr seg så lite om en er der eller ikke.....
Jeg føler meg ganske misbrukt fordi de forventer at jeg stiller opp når de ringer, men ikke kan tilby meg en skikkelig ordning.
Jaja, i morgen får jeg vel gå på jobb igjen, men jeg mister litt av gleden ved å gå dit kjenner jeg....!