lørdag 16. oktober 2010

Ændeløs landevei.


Denne gangen går jeg tilbake i tid for å få til denne bokstaven. Bjørnstjerne Bjørnson levde for omtrent 100 år siden, og i et av diktene hans fant jeg endeløs skrevet med æ. Snedig tenkte jeg og vil bruke det.
Synes det er beskrivende for dette bildet jeg tok i fjor høst.
Været her de siste dagene har vært mer eller mindre begredelig, så noen tur ut for å fotografere de nydelige høstfargene kan jeg bare glemme.
Her er diktet som denne Bjørnstjerne skrev:

KANTATE VED HUNDREÅRS-FÆSTEN FOR "NORGES VEL". (29. december 1909.)



En bygd i vår -
har du set den, når
uten regn den står?
Tør elveseng,
med kantestrå som knaker,
bleksottig eng
og kortstubbet aker.
Uten glans og mot
trør skogen
opefter bærget,
som om nogen
kastet sejd på dens rot.
Intet i dens ly
kan den værge -
fra dyret til det hårfine fly.
Slunken kommer kua
ut fra båsen,
stanser ved sæterbua
og rauter op i det tomme.
Øverst i åsen,
på ytterste top,
mækkrer gjejta mot himlen op:
Når skal dette være omme?
Stundom vækker tunge skyer
leven og snakken
bortover bakken.
Men himlen dem håner;
den sig fornyer
og blåner.
Gamlefar i stua
tapte længst trua
på almanakken,
og gamlemor ved grua
på gigten,
som var hennes tegn.
Den hadde længst spådd regn -
et mistak som ikke var likt den.


Regn, regn!
ropte skog og mark,
regn, regn!
alt levende fra Noæh ark.
Regn, regn!
Hele naturen
stod sturen:
en brud som forsmægtet,
en brud som brudgommen fornægtet.


Og så kom regnet -
ikke med torden og styrtende skrål,
som var et hærværk dets eneste mål.
Nej, i det spinkle og vare begynnende
hørtes melodisk et småmuntert nynnende -
som til en dans. Og føræn en sanset det,
mere kom til, og så sang det og danset det.
Uråd at skjelne, hvor mange der var
av svingende, syngende, luft-lette par.
Nerover bærget og skogen det bar,
bortover elven og utover dalen,
lystig var stemningen, stor nok var salen.


Der hvor de syngende, dansende svævet,
farver der tændtes, det bøjde sig hævet,
duftbølger fulgte det dansende kor,
og sang fløj tilvejrs av den dans-trådte jord.
Men under sin jubel slet intet de glæmme,
de hører den sagteste klagende stemme,
de frælser det usleste græsstrå i klæmme,
går in til det innerste hjærteblads gjæmme,
og ned, hvor de tynneste rottrævle-fingre
sig tørste og bleke om jordklumpen slingre.


Sådan en gjærning vort selskap har gjort!
Norge, som lå der så frugtbart og stort,
savnede samling til hværdagens dont.
Folket var fattigt, og vejløst og vondt
var det at færdes. Tørvejr og frost
hærjet det hjælpeløst. Sultefôrs kost
bødes i fjøset og ofte ved bord.
Skogen var vanvyrd, den stenfyllte jord
syntes ej dyrkbar, og ændeløs myr
pustede surt på det vesle bestyr. -
Sådan det var her for hundre av år.


Du kom som regn til den smægtende vår!
Først blygt som en stille og hjærtemild regn -
gaver og råd til den enkelte egn - ,
så kunskapens, planernes skapende regn
over det hele! Nu landet har hægn
mot uårets magt - i den rikere jord,
den klokere hjærne, det lysende ord.


I det, som gav fart ifra da og til nu,
mange har del, men den største har du.
Fra dyp-pløjet jord og fra ut-tappet myr
de stærkbygde hæster, de mælktunge kjyr,
de ull-svære sauer, de mæskede svin . . .
de kommer og nejer: Vor ære er din!
De ægg-rike høns og den vesle kanin,
de kagler og hopper: Vor ære er din!
De voksende haver med bistader til,
de blomstrer og surrer: Vor ære er din!
Og mejeridriften og hjæmlandets vin,
de byder til fæst - og fæsten er din!
Idag er det beste i landbrukets vækst
blet bokstaver i din berømmelses tekst.
Idag blir din prosa til digt og musik -
en søndag på hundreårs-ukens trafik.


Det var årets prosa. Pleier ikke å lese dikt, men noe måtte jeg jo finne på for å løse denne bokstaven.

Hvis du vil se flere innlegg om Æ, eller noen av de andre bokstavene det har blitt blogget om det siste året eller så, er dette stedet å besøke.


Posted by Picasa

5 kommentarer:

Petunia sa...

Ja, hva gjør man ikke for ABC'n!! Dikt kan være vakre, selv om mange kan være vanskelig for oss i dag å forstå med måten de skrev på i tidligere tider.
Mitt favorittdikt er av Olav H. Hauge og heter "Min veg"!
Synes det er nydelig.
Ellers så har jeg fått sansen for en del dikt gjennom norsk musikk som er laget de siste årene blant annet med Valkyrien Allstars og "Gjev du batt meg". (Arne Garborg) Sjekk: her:http://www.youtube.com/watch?v=LocyLDGUBjg
og Camilla Granlien Band med "Ei naki grein" (Ivar Aasen)
Se her:http://www.myspace.com/camillagranlienband
Synes de sangene er så vakre..

Inge sa...

Smukt digt, og kreativ løsning.. :-)

Maria G sa...

Kreativ och bra lösning och en alldeles ljuvlig bild av hösten.
Ha en fin söndag!

Kamelryttersken sa...

Ikke dumt, nei

TorAa sa...

Jeg sier ganske enkelt:
Få nå en eller annen til å tonesette dette fantastiske poem

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin