Våren 2006 kjøpte min samboer et plommetre hos det lokale hagesenteret. Opal er sorten, og han kjøpte det fordi han synes plommer er kjempegodt og gjerne ville ha muligheten til å kunne gå ut i hagen og plukke av sine egne trær.
Men så enkelt skulle det ikke bli.
Nå skriver vi august 2010, og vi har enda ikke sett en eneste plomme på dette treet.Det var i blomstring da mannen i fryd kom hjem med det søte lille treet denne ettermiddagen, men vi har ikke sett en eneste blomst heller etter den gangen.
Så vi har nå et fullstendig ubrukelig plommetre i vår hage, og lurer på hvor mange år det skal stå før det blir noen avling på dette. Kanskje det er like ufruktbart som vi som par er? Hvem vet!
4 kommentarer:
Hvor ærgeligt, måske skal man ha' 2 træer for at de kan befrugte hinanden.. Vi har ingen blommer, men æbler i massevis.. :-))
Hmm! Kanskje Inge over her har rett, at det må liksom ha et nabo pæretre å gjøre seg til for?? Skader vel ikke å prøve?? Og når det gjelder dere to, så er dere jo unge enda og drømmen deres kan enda gå i oppfyllelse:) Krysser fingrene for dere, vet du!
Jeg sa det forrige gang jeg kommenterte barnløsheten deres, at jeg synes det er fint at du klarer å være så åpen om det. Tror det ville være mye verre for deg om det ble en ting du ikke klarte å snakke om!
Beklager så sent besøk på bloggen på P, men jeg holder på med konkurransen vet du og det tar litt tid... og jeg sitter her og er litt forundret over meg selv for at jeg satt i gang med dette, akkurat da det er som travlest på jobben... lærer aldri vet du:)
Vær tålmodig. Det er mitt råd.
Her i sommerhaven, har vi et meget gammelt plommetre.
I mange år var det verken blomst eller frukt.
Tro det eller ei, jeg sa til treet en høst:
Vi trenger ved til vår peis, så neste gang er det din tur.
Neste vår blonstret det for første gang på 7 år. Og plommer ble det, flere enn noen gang.
De fleste laget vi chutney av.
Ha en fin helg.
Det er ingen Q sa mannen og pekte på den blinde mærra.
Legg inn en kommentar